Samlet og satt sammen

Noe av det jeg liker aller best med å pynte til jul er å sette sammen. Noe arvet, noe fått, noe gammelt, noe nytt. Plutselig kompletterer delene hverandre, og da vet jeg at jeg er i mål.

Treskrinet jeg har arvet av bestemor og bestefar, fylt med julekuler sanket på ulike vis. Den gylne foran fant jeg i en bruktbutikk i Vesterålen. Glasset er så skjørt, men er med lett hånd påmalt små penselstrøk. De er nesten slitt bort av tiden som har gått, men sier fortsatt noe om fliden som er lagt i det.

Nøtteknekkeren som fikk kjeven ut av ledd første gang han skulle prøve å knekke ei nøtt. Han ble raskt omplassert, og har nå ansvar for å vokte over amaryllisen og julekulene.

Og så denne lille boksen med underfundige historier, da. Jeg får julestemning bare av å se på den.

For ikke å snakke om det bokstavelig talt veldig søte telysglasset som D har laget. Det er kledd med farin, og lyset filtreres gjennom det på den vakreste måten.

Ting som har levd hver sine liv, men som i jula kommer sammen og blir det perfekte julestilleben.