Let´s do 52/25: Reflection

Av og til må man bare bite i seg smerten og fortsette å skape.

.

.

.

.

.

I dag var det en nydelig dag. Sola kysset skuldrene mine, insektene jobbet flittig i hagen, og D smilte så vakkert der hun trippet barbeint i gresset i den nye kjolen sin.

Jeg hentet ut arvespeilet fra bestemor, med de ærverdige krakeleringene i glasset. Jeg ville toppe den fine dagen med noen bilder der speilet skulle få spille hovedrollen.

Midt i fotograferingen mistet jeg fotfestet, og i ubalansen trampet jeg på speilet. Glasset knuste, og alt speilet reflekterte var en verden gått i tusen knas.

Først mistet jeg pusten av sorg. Så tenkte jeg at dette er jo også noe jeg må forevige. I stedet for at det ble en bildeserie om sol, blå himmel, lupiner og dobbelt opp av alt som er vakkert, ble det en historie om ødeleggelse. Det har jo også noe poetisk over seg.

#letsdo52

#reflections

Previous
Previous

Let´s do 52/26: Inner Beauty

Next
Next

Tryllestøv i lufta